Møteplass. Er det et ord som er mer velbrukt i bibliotekdiskusjonene nå til dags? Ingen som jeg vet om, kanskje bortsett fra bibliotek 2.0… Spørsmålet er jo om biblioteket faktisk er en møteplass og hvordan biblioteket på nettet kan bli en møteplass.
For etter snart fire måneder på Stavanger bibliotek, så ser jeg ikke at biblioteket fungerer som et sted der folk som ikke kjenner hverandre fra før kommer sammen og blir kjent med hverandre. De som møtes her kjenner hverandre fra før, og det er ikke noe med biblioteket - i hvert fall ikke hos oss i Stavanger - som stimulerer til møter mellom mennesker. Er hele idéen om biblioteket skal fungere som samfunnets demokratiske møteplass en illusjon?
Ei studievenninne av meg skrev bacheloroppgaven om biblioteket som møteplass, og konkluderte med at biblioteket har potensiale som møteplass, men at dette potensialet ikke er utnyttet slik det burde. Biblioteket oppfattes fremdeles som et sted der man kan låne bøker, og at det ikke har møter mellom mennesker som hovedfunksjon.
Dette har hun selvsagt helt rett i. Det blir ikke lagt til rette for møter i bibliotekene. Bibliotekene er ikke så åpne som vi ser for oss. Det er bokhyllene som er det strukturerende element i de fleste bibliotek, og da er det ikke så rart at biblioteket blir oppfattet som et sted for bøker. Folk flest møtes ikke ved bokhyller. Og bibliotekarene sitter bak skranken og venter på spørsmål. Da forsterkes inntrykket om at et bibliotekbesøk er handlingsstyrt og ikke en møteplass. Nå som de rene bibliotektransaksjoner har blitt mer og mer automatisert (utlån, innlevering) eller tilgjengelige på nettet (fornyinger, reserveringer), så er ikke behovet for en skranke og en person i skranken like trengende. Jeg skulle gjerne sett stuntbibliotekarer som gikk rundt i lokalet og svarte på spørsmål der det trengtes og tok en aktiv formidlerrolle i biblioteklokalet. Hvis det skulle være behov for søking, så kan det gjøres på PDA-er og skulle det være behov for bibliotekaren i skranken, så har mobiltelefonen faktisk en viss utbredelse nå…
Biblioteket er fremdeles bibliotekarenes domene, og det er bibliotekarene som setter premissene. Det er alltid mer nyttig å henvende seg til en av de som arbeider på biblioteket enn til andre brukere. Bibliotekarene er de eneste som finner frem i alle delsamlingene og som kan veilede brukerne rundt i biblioteket. Svært få ikke-bibliotekarer forstår Dewey-systemet - langt mindre dra nytte av den gode tankegangen som faktisk ligger bak.
Vår søsterinstitusjon bokhandelene er langt mer demokratisk. Alle kan finne frem i en bokhandel. Emnene er tydelig merket, og du kan vandre rundt selv uten å gå deg vill. Terskelen for å snakke med andre i lokalet er lavere, og et bokhandel er en langt mer sosial aktivitet enn et besøk på biblioteket. Det er normalt at man går rundt sammen med venner i en bokhandel for å finne bøker man har lyst til å lese - det skjer sjelden i bibliotekene. Man går i hvert fall ikke gjennom hele biblioteket på en måte man gjør i bokhandelen.
For å fortsette med møter i bibliotekene: De aller færreste av brukerne vet at det finnes møterom på mange bibliotek, og biblioteker tar ofte betalt for lån av møterom. Hvis bibliotekene skal fremstå som møteplasser, så må det være også avskjermede steder der folk kan møtes. Og arrangementer må involvere deltakerne i langt større grad. Det finnes flere arrangementsformer for voksne enn foredrag…
Dette må være den lengste innledningen til et poeng noengang. Nå er det på tide å snakke om hvordan biblioteket på nettet fungerer som møteplass.
Kort svar: It doesn’t.
Bibliotekene har vært svært flinke til å automatisere rutinefunksjonene sine - utlån, innlevering, fornying, reserveringer, booking av publikums-PCer - men fungerer på ingen måte som en møteplass. Det er svært få steder man kan få kontakt med biblioteket, og det er enda færre steder man kan møte andre mennesker.
Selv kroneksempelet på bibliotek 2.0 til nå, Biblioteksvar, er egentlig ikke spesielt sosialt av seg. Det er den gamle situasjonen fra biblioteket som har blitt overført til en nettjeneste - bruker kommer med spørsmål og bibliotekaren hjelper brukeren til å finne svaret. Dette er definitivt ikke en samtale mellom likemenn. Det er ikke brukermedvirkning. Jeg er selv med som biblioteksvarer, og det er en god del av spørsmålene jeg skal svare på som jeg ikke føler meg kvalifisert til å svare på. Med ca. 60 biblioteksvarere (ikke sikker på tallet) og 4,5 millioner innbyggere i Norge, så skal det godt gjøres om det absolutt beste, om i hele tatt et tilfredsstillende, svar kommer fra bibliotekarene i Biblioteksvar - selv om svarkvaliteten er svært høy. Hvorfor ikke slippe til brukerne til å svare på spørsmålene? Gjøre det til et lærested?
Bibliotekkatalogen er et lagersystem. Når vi innser det, så bør vi også innse at et lagersystem ikke er noe brukere vil ønske å bruke lang tid for å sette seg inn i - eller i hele tatt bruke for å noe mer enn å finne et spesielt dokument. Møteplassen må i sentrum. Man må rett og slett kunne velge en bok ut av andre kriterier enn de formelle kriteriene som finnes i en katalog. I LibraryThing er katalogen helt i bakgrunnen. Personen og bøkene er i forgrunnen. Det er eneste måten å holde oss aktuelle nå.
Vil biblioteket noensinne bli en møteplass på nettet? Vi har allerede mistet to viktige deler av vårt domene på nettet ved at litteraturelskere med god teknisk innsikt har gitt oss to glimrende tjenester på nettet: Bookcrossing og LibraryThing. De skaper en entusiasme som ikke noe bibliotek har klart. Ja, de er kommersielle tjenester - til en viss grad i hvert fall.
Men vi har ikke råd til å miste mer av vårt område!
