Nå som spillkonsollen Wii lanseres i morgen (fredag), så er det aktuelt å ta for seg dette temaet. Jeg skal selv ikke kjøpe Wii - jeg har nok med min bærbare PC og XBox 360.
Vel, dataspill på biblioteket er vel nødt til å skape kontroverser. Selv om dataspill blir stadig mer stuerent, og enkelte pedagogiske dataspill har blitt til en viss grad akseptert som et læringsmiddel. Data- og konsollspill har aldri blitt sett som kulturuttrykk, og det kommer til å være en stor utfordring til å endre både de biblioteksansattes og våre brukeres, og ikke minst politikernes, meninger om dette.
Ja, vi på Stavanger bibliotek har en del dataspill for barn til utlån - ja, til og med såpass “kommersielle” titler som Harry Potter-spill (men vi har ingen spill for voksne). Nå foreslår til og med ABM-utvikling i bibliotekutredningen at det skal opprettes en nasjonal innkjøpsordning for dataspill innen 2010.
For det er definitivt mange spill som er langt mer enn ren underholdning. Rollespillet Planescape : Torment er det spillet som har lagt igjen det største inntrykket hos meg. Det er ett av de skjulte mesterverkene i spillhistorien og har en absolutt fantastisk historie kombinert med et utrolig (på flere måter) univers og en stemning som overgår alt jeg har vært borti. Og dialogen burde ha vunnet en litterær pris!
Star Wars : Knights of the Old Republic fortjener også mye heder - mye av de samme grunnene som Torment. Det er i hvert fall bedre enn filmene av episode I, II og III… Og norske Drømmefall lengter jeg etter å prøve. Det får stå på ønskelista til jul.
Alle de nevnte er eventyr/rollespill (mye fordi dette er en type spill jeg setter stor pris på). Dette er spill som av sine litterære og filmatiske kvaliteter alene er verdt en plass i et biblioteks mediesamling. Men problemet viser seg dermed med én gang: de spillene som er mest interessant for biblioteker å tilby, er de spillene som er minst egnet for biblioteker å tilby.
Skal spillene brukes på biblioteket, er spill som tar lang tid å bli ferdig med uaktuelle. Jeg brukte ca. 25 timer på Torment, og 40 timer på Knights of the Old Republic. Dette er effektive spilltimer, dvs. uten tid for reloads. Man kan jo alltids lagre til en disk eller til nettet, men hvis brukerne blir satt til bare én time hver dag, vil det bli frustrasjoner. Man kan alltids spille en kamp i FIFA-spillene på 10-20 minutter, men skal man sette seg ned og fordype seg i en verden går det fort mange timer.
Og med så mange forskjellige konsoller (Xbox 360, Playstation 2 + 3, Playstation Portable, Wii osv.), i tillegg til PC-spill, så er det ingen bibliotek som har stort nok mediebudsjett til å kjøpe inn de mest relevante titlene.
Og til nå har jeg ikke engang begynt å snakke om spill som World of Warcraft… Og dermed problemene angående nettspilling.
De ansatte på Stavanger bibliotek har irritert seg grønn over at en gruppe av våre brukere sitter og spiller dataspill på datarommet. Muligens skyldes irritasjonen mest faktumet at enkelte av brukerne benytter andres lånekort (noen med tillatelse fra lånekortholder, andre uten) og dermed bruker publikums-PCene langt over tiden på 1 time per person per dag, men det skyldes nok også meningen om at “biblioteket ikke skal være et spillested”. Fra og med forrige uke er det ikke lengre lov å spille dataspill på PC-ene på datarommet. Slike regler finnes sikkert overalt i bibliotek-Norge
Er det argumentene fra diskusjonen om video i bibliotekene som viser seg her igjen? Jeg mener selv at dataspill er kulturuttrykk så gode som noen, og dermed fortjener plass på biblioteket, men jeg ser selv at jeg ikke er nøytral i hva jeg mener bør ha plass i bibliotekets samling. Jeg differensierer mellom “passende spill” og “upassende spill” på samme måte som litteraturbibliotekarene skiller mellom “passende bøker” og “upassende bøker”. Quake, Doom, Grand Theft Auto eller Oblivion til låns på biblioteket? Jeg kan rett og slett ikke se det for meg, dessverre.
Noe som er forbaska synd.
lib1point5 sa,
8 desember 2006 kl. 9.33 am
Særdeles interessant diskusjon du tar opp her. I USA har den ruslet og gått en stund og såvidt jeg kan se er meningene på vei mot aksept for dataspill, basert på samme utvalgs og kvalitetskrav som annet i biblioteket. Bl.a. har den amerikanskje bibliotekforeningen (ALA) publisert et hefte om dataspill i bibliotek: http://www.techsource.ala.org/pr/getting-game-your-library.html
Jeg tror at biblioteket er helt avhengig av å følge med i kulturutviklingen, dvs. også det som skjer på spillfronten for å oppfylle biblioteklovens paragraf 1.
Foreslår at vi starter et faglig opplæringsprosjekt der alle typer bibliotekarer får prøve dataspill av alle typer og plattformer og man kan diskutere noen av de problemstillingene du tar opp, nettspill som WoW og tiden det tar å spille, noe som er vanskelig å få til på bibliotekenes begrensede PC-ressurser. Flott at du tar opp dette!
Thomas
Helge Risvand sa,
11 desember 2006 kl. 23.09 pm
Jeg kom meg aldri ordentlig inn i WoW - jeg prøvde demoversjonen en stund, men fant ut at det ikke var noe for meg. Vet ikke helt hvorfor egentlig. Skjønt at jeg kanskje kunne likt meg i en av rollespill-verdenene. Men jeg synes at det er vanskelig å definere en personlighet og en bakgrunn for en person i et sånt spill.
Men tilbake til saken: dataspill skal være noe frivillig - det skal ikke presses på deg. Og selv om det finnes de av oss som har blitt forelsket i et spill bare gjennom trailere og introfilmen - slik som Diablo [det spillet var møkkadårlig, forresten!], Planescape: Torment, Morrowind, Gears of War og Mass Effect - så skal det nok noe mer til for å få mange av 50+ bibliotekarene til å klare å interessere seg på samme måte…
Men bibliotekene er uansett nødt til å tenke seriøst på dette med dataspill. For meg er det først og fremst det at spilleren er med å former og til og med skaper fortellinger som er det som gjør dataspill interessant. Kanskje det er derfor jeg er så glad i rollespill - en annen aktivitet som er svært aktuell for bibliotekene. Og selvsagt det å leve seg inn i en annen verden… Og å se hva som er rundt neste sving… Og…
Den publikasjonen var forresten kjempedyr! $63 for 63 sider! Men det er nok mye relevant som står der og som kan være aktuelt i dette spørsmålet. Kanskje JBI har kjøpt den inn, så får jeg fjernlåne den…